Ved et åpent foredrag ser man navnet sitt blinke i neonlys, det skal selges billetter, og samtlige deltakere har aktivt valgt å bruke en kveld i selskap med foredragsholderen. Ved et lukket foredrag har deltakerne ofte møteplikt, innslaget er en del av arbeidsdagen, og bare de involverte partene i bookingen har valgt foredragsholderen. Det gir to svært forskjellige utgangspunkt for den som går opp på scenen.

«Slik jeg ser det, er det to svært forskjellige disipliner man står overfor som foredragsholder. Selv om man er dyktig i den ene, er man ikke nødvendigvis verdensmester i den andre,» forteller den danske foredragsholderen Henrik Tingleff.

Fra bedriftskantinen til den åpne scenen
Henrik Tingleff er en erfaren foredragsholder, psykolog og atferdsekspert. Han er for tiden aktuell med podkasten Manual til mennesker og har i en årrekke gjort seg bemerket med lukkede foredrag, der han har besøkt utallige bedrifter med sine fortellinger om kloke menneskers ukloke atferd.

De siste årene har Henrik Tingleff beveget seg ut på det åpne markedet. Her konkurrerer han ikke lenger bare med andre foredragsholdere, men også med komikere, entertainere og andre kjente navn om publikums oppmerksomhet.

Men uansett hvilken scene Henrik Tingleff står på, endrer ikke de grunnleggende poengene og budskapene i foredragene hans seg. Måten de blir formidlet på, gjør derimot det.

«På den åpne scenen blir jeg målt på: Var det morsomt? Var det underholdende? Hadde vi en fin kveld? På det lukkede markedet handler det mer om: Er det noe vi kan ta med oss herfra? Er det noe vi konkret kan bruke?»

Når Henrik Tingleff holder et lukket foredrag, bruker han derfor mye av forberedelsene på å komme tettere på den konkrete bedriften og dens virkelighet. Eksemplene tilpasses deltakernes hverdag, og underveis følger han med på hva som skjer i rommet.

«På bedriftsforedrag bruker jeg mye energi på å lese rommet. Hva responderer de på? Hva trenger de tid til? Jeg prøver alltid å tilpasse meg det konkrete publikummet.»

På den åpne scenen er premisset et annet. Her kan det sitte flere hundre mennesker med svært forskjellige jobber, interesser og grunner til å ha kjøpt billett. Derfor kan ikke Henrik Tingleff skreddersy foredraget til publikums felles virkelighet på samme måte som ved et foredrag i en bedrift.

«Her prøver jeg i stedet å være superaktuell. Det kan være ved å bruke eksempler fra noe politisk eller samfunnsaktuelt, slik at jeg får med meg så mange som mulig. Så her er jeg bredere, mer aktuell og underholdende, for klokken er 19, og folk vil ha valuta for pengene.»

Og nettopp dét peker ifølge Henrik Tingleff på en viktig forskjell mellom de to markedene: På den åpne scenen må foredragsholderen i større grad også være entertainer.

Det åpne markedet er ikke nødvendigvis en forfremmelse
For noen foredragsholdere kan den åpne scenen fremstå som det naturlige neste steget dersom man har vært aktuell og suksessrik på det lukkede markedet lenge. Først holder man foredrag for bedrifter og organisasjoner, og når navnet har blitt stort nok, rykker man inn på de åpne scenene. Den forestillingen kjøper Henrik Tingleff imidlertid ikke.

«Mange foredragsholdere har en idé om at det ultimate er de åpne foredragene, men slik jeg ser det, skal man ikke la seg lure.»

For ham handler overgangen fra den lukkede til den åpne scenen ikke om å avansere. Det handler snarere om å begynne å dyrke en annen disiplin.

«Det åpne foredraget er en mulighet til å nå mange mennesker og popularisere budskapet sitt. Men det krever også at man tenker mer som en scenekunstner. Dramaturgi, timing, rytme og underholdning må være med på å bære det faglige innholdet. Det synes jeg er utrolig morsomt.»

Derfor mener Henrik Tingleff heller ikke at suksess på den ene scenen automatisk kan overføres til den andre.

«Det finnes en disiplin på det åpne markedet som har sine egne spilleregler og sitt eget parallelle liv. Slik jeg ser det, er man ikke nødvendigvis god på begge scenene, fordi de er så forskjellige.»

Og de forskjellige spillereglene merkes allerede før Henrik Tingleff går på scenen. På det lukkede markedet er publikum som regel gitt på forhånd. Her består oppgaven i å vinne over dem på bakerste rad med armene i kors. På det åpne markedet er det nesten motsatt: Her har publikum aktivt valgt foredragsholderen, men første steg på veien mot en fullsatt sal er å selge billetter.

«Det ligger jo hele tiden i bakhodet: Klarer jeg å selge disse billettene? Det er et annet game og et helt annet press.»

På den måten kommer de to scenene med hver sin form for press. På den ene må foredragsholderen vinne over et publikum som allerede sitter i rommet. På den andre må man først få dem inn i salen.

«Til gjengjeld er jeg ikke nervøs for ham som sitter bakerst i kantinen med armene i kors. For han kommer ikke på det åpne foredraget i det hele tatt.»

Hvilken disiplin vil du dyrke?
Henrik Tingleff legger ikke skjul på at han selv trives på den åpne scenen. Her får historiefortelleren og entertaineren i ham plass.

«Jeg elsker det øyeblikket hvor faglighet, fortelling og humor går opp i en høyere enhet. Jeg jobber ganske minutiøst med formuleringer, timing og dramaturgi, og med hvordan et poeng lander i et rom. Det håndverket får ekstra mye plass på den åpne scenen.»

Men til andre foredragsholdere som drømmer om å ta steget fra bedriftskantinen til de åpne scenene, er rådet hans først og fremst å tenke gjennom hva man egentlig vil med foredraget sitt.

«Man må gjøre opp med seg selv hvilken disiplin man ønsker å bli bedre i. På det lukkede markedet kan man gå helt tett på én organisasjons virkelighet og skape et felles språk de kan bruke i etterkant. På den åpne scenen må man få poengene sine til å leve for flere hundre mennesker som ikke deler hverdag, bransje eller problemstillinger. Det stiller noen helt andre krav til fortellingen og dramaturgien.»

Og det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Det er to forskjellige måter å bruke håndverket sitt på.

«På bedriftsscenen går jeg inn i deltakernes virkelighet. På den åpne scenen inviterer jeg deltakerne inn i min.»