Isabel Bramsen er fredsforsker, førsteamanuensis og forfatter, og når hun snakker om krig, konflikt og fredsprosesser, skjer det ofte i forelesningssaler, på konferanser eller ved Lunds universitet. Men på Heartland Festival, som ble arrangert forrige helg, delte Isabel Bramsen scenen med den norske journalisten og forfatteren Åsne Seierstad og moderator Kathrine Tschemerinsky, som rettet søkelyset mot hva krig gjør med mennesker.
Utgangspunktet for de tre kvinnenes samtale var nettopp krig og fred. Temaer som på papiret står i skarp kontrast til festivaler, musikk og kalde drikker. Men motsetninger møtes, og ifølge Isabel Bramsen fungerte de alvorlige samtalene godt side om side med musikken:
«Vi endte opp med å starte samtalen vår mens artisten Guldimund spilte på en scene noen hundre meter unna, og det ga en helt spesiell, virkelig god energi», sier hun.
Det er kanskje nettopp her Heartlands særegne format kommer tydeligst til syne. Samtaler om krig, fred og verdens konflikter foregår side om side med musikk, fellesskap og festivalstemning.
Publikum var engasjert, selv om det var kamp om oppmerksomheten
Isabel Bramsen er vant til å formidle komplekse temaer til både studenter, medier og større forsamlinger, men samtalen på Heartland skilte seg likevel fra mye av det hun vanligvis gjør, fordi det på festivalområdet hele tiden er kamp om gjestenes oppmerksomhet.
Heartland Festival legger til rette for både fellesmiddager, yoga og musikk, og tilbyr et bredt utvalg av boder med kalde drikker. Likevel var det ikke noe man kunne merke hos publikum fra scenen:
«Jeg opplevde at publikum hadde en appetitt på å høre om fred», forteller hun.
Men det krever noe annet å snakke foran et publikum på en festival, innrømmer Isabel Bramsen. Selv om hun alltid gjør sitt beste for å være til stede og skape kontakt med publikum, var dette et ekstra viktig fokus for henne under helgens samtale.
«Det er en setting som krever at man skaper kontakt med publikum og leser rommet. Jeg var opptatt av å se ut mot publikum og involvere deltakerne, slik at folk ikke bare føler at de ser på en samtale, men også litt er en del av den.»
Isabel Bramsen ble også positivt overrasket over publikums engasjement og deres lyst til å ta del i samtalen som foregikk på scenen.
«Folk var veldig oppmerksomme, lydhøre og aktive. De klappet for eksempel flere ganger når det kom poenger de likte. Publikum føltes nær, selv om det var mye aktivitet rundt oss.»
Samtidig var det noe spesielt ved å være en del av festivalen og ikke bare opptre på en scene for deretter å forsvinne igjen.
«Jeg var også en del av festivalen etterpå. Det var flere som kom bort for å snakke, og på den måten fortsatte samtalen og ga en annen opplevelse som jeg virkelig satte pris på.»
Man asfalterer mens man kjører
For mange foredragsholdere er grundige forberedelser en naturlig del av arbeidet. Men på Heartland fungerer samtaleformatet annerledes. I dette formatet har ikke deltakerne fri tilgang til mikrofonen. Her styres samtalen av en moderator, og taletiden skal fordeles mellom to samtaledeltakere.
«Vi kjente bare til åpningsspørsmålet, og så gikk det videre derfra», forteller Isabel Bramsen.
Det åpne formatet gjør at samtalen får utvikle seg underveis, og at verken moderator, samtaledeltakere eller publikum nødvendigvis vet nøyaktig hvor den ender.
«Det er et helt annet spill. Vi hadde ikke noe forhåndsintervju, slik jeg ellers ofte er vant til i samtaleformatet, så det var ikke på samme måte mulig å forberede seg på hvor samtalen skulle gå. Og uansett kan alt skje i en slik samtale.»
Der et tradisjonelt foredrag ofte er nøye planlagt fra start til slutt, er samtaleformatet mer uforutsigbart.
«Det blir et samspill når samtalen får utvikle seg på den måten. Det syntes jeg var en fantastisk avveksling, og jeg gikk av scenen superinspirert fordi jeg også hadde fått nye innsikter som vokste frem gjennom samtalen og de uforutsigbare spørsmålene.»
Selv om Isabel Bramsen følte seg komfortabel med formatet, innrømmer hun at det stiller store krav til alle på scenen når formatet er så åpent som det er på Heartland Festival.
«Man legger skinnene mens toget går, og alle må være veldig ‘på’ for at det skal lykkes å skape en god opplevelse», sier hun.
Og selv om rammene skiller seg fra de klassiske scenene, opplevde Isabel Bramsen at publikum var klare for de store spørsmålene. Det var rom for både ettertanke og fest.